Han kjenner hver kvadratcentimeter av produksjonsanlegget til Stantek AS, og vet presis hvor hver eneste artikkel befinner seg. Et titalls arr og stingmerker er vitner om et langt arbeidsliv i stansebedriftens tjeneste. Til høsten er det 48 år siden han mottok sin første lønnsslipp, og til tross for at han ble pensjonert for fem år siden, har Arne Ruud ingen planer om å gi seg.
-Jeg trives jo veldig godt her på jobben. Det er vel ikke vits å prøve å si noe annet når jeg har jobbet her i 48 år. Og når jeg først har vært her så lenge, kan en jo like gjerne få med seg halvhundreårsjubileet, hvis det er noe som heter det. Jeg har i hvert fall ikke tenkt å gi meg med det første, ler veteranen.
Noen hundre, vil jeg tro
Det har gått adskillige tonn stål inn og ut av portene til Stantek AS siden Arne stemplet inn første gang 3. august 1975. Andre metaller, også. Og mennesker.
-Det blir en del, ja. Noen hundre, vil jeg tro. Vi var vel omtrent dobbelt så mange den gang som vi er nå. Men det kan jeg si at maken til arbeidsmiljø som vi har hatt, særlig de siste årene, det skal en lete lenge etter, sier mannen, som fylte 67 år i mars, og som nettopp har returnert fra en ukeslang fisketur i Femundsmarka.
-Det har jeg gjort siden jeg var guttunge, og det har jeg tenkt å fortsette med så lenge jeg klarer. 14, 15 kilo fjellørret og fantastiske naturopplevelser. Det blir ikke bedre ferie enn det!
Joggeavstand til jobben
Arne Ruud snakker varmt og pent om det som har vært arbeidsplassen hans i en mannsalder og vel så det, men det finnes unntak. «Galvanikken», den gamle, nedlagte galvaniseringsavdelingen, har han ikke mye godt å si om. Det var der han hadde sine første arbeidsår. Den gang lå «galvanikken» på Ammerud, og den unge mannen ukependlet mellom hjemmet på Galterud og jobben i hovedstaden. Brakketilværelsen hadde han ingenting imot, men arbeidsforholdene var det verre med.
-Det var lavt under taket, varmt, dårlig ventilasjon, tunge løft, nei det var ikke noe særlig.
Til ungguttens store glede flyttet hele avdelingen til SIVA på Kongsvinger noen år etter. Arbeidsforholdene ble mye bedre, og ikke minst fikk han joggeavstand til jobben. Syv kilometer er passe treningsdistanse for en aktiv fotballspiller.
«Galvanikken» er heldigvis nedlagt
Det var fotballen, ikke jobben, som hadde skylden for det eneste lengre sykefraværet 67-åringen har hatt i sitt yrkesaktive liv. En menisk-operasjon var ingen spøk på den tiden, og det tok tid å komme til hektene igjen. Det var rett etter at han hadde avtjent førstegangstjenesten i militæret, så fraværet fra Stantek var såpass langvarig at han dristet seg til å spørre om en annen arbeidsplass enn «galvanikken» da han kom tilbake. Det fikk han. Året var 1981.
I dag står mange hyllemetre med verktøy og pallevis med forsendingsklare produkter der «galvanikken» til Stantek en gang lå. Kummene er murt igjen, og det lukter ikke lenger kjemikalier i det store lokalet der opptil syv mann en gang i tiden jobbet med å gjøre metallproduktene til stansebedriften rustsikre og fine. I 2010 ble hele avdelingen avviklet og galvaniseringen satt bort til underleverandører, uten at veteran Ruud ble særlig sentimental av den grunn.
En revolusjon i produksjonshallen
De siste 40 årene og vel så det har Arne stanset, knekket og bøyd stål og andre metaller i produksjonshallen til Stantek AS. Der har det foregått en revolusjon, ifølge veteranen.
-De begynte å modernisere maskinparken på 80- og 90-tallet, og i dag er Stantek det jeg vil kalle en moderne produksjonsbedrift. I dag har vi maskiner som kan lage produkter som vi bare kunne drømme om da jeg begynte her. Men noe av det gamle har vi tatt vare på. Denne maskinen, for eksempel. Den er det eneste her i bygget som er eldre enn meg, ler han, og demonstrerer en navnløs maskin som benyttes til å knekke rør i forskjellige dimensjoner som skal til en produsent av elektroniske produkter.
Kunder har kommet og forsvunnet siden Arne Ruud hadde sin første arbeidsdag. Produkter også. Veteranen husker de fleste av dem. Da han ble produksjonsleder i 2005, lærte han seg «i hodet», som han sier, hvor hver eneste artikkel befant seg. Selv om det nå er fem år siden han gikk av som leder og ned til halv stilling, har han fremdeles full oversikt.
-Hodet er det ikke noe galt med. Det er verre med knærne, men det er ikke jobben sin skyld. Det er fotballen!
